5 tips for å få hesten (og deg) tryggere på henger

Mange tenker ikke over det, men når du laster en hest på en henger, og den skal på hengeren alene, så er det ofte en svært høy vanskelighetsgrad fra oppgavene vi gir den ellers i hverdagen. Den skal inn i en trang, bevegelig boks. Det er veldig liten plass. Og den skal stort sett bindes opp. Og den er alene. Og så stenger vi den inne, og det bråker og beveger seg i retninger hesten bare kan gjette seg til.

Det er nesten litt dårlig gjort å ikke i det minste forsøke å forberede hesten litt på dette. Lær den å stå alene i stallen litt. Lær den å stå oppbundet. Lær den å gå inn i og gjennom, trange plasser. Sånn at den kan være litt forberedt på hengerprosessen. Rygg den over ramper, ut gjennom stalldører, stopp den midt i prosessen og la den vente. Be den gå fram. Send den gjennom trange døråpninger osv. Alt dette vil uten tvil gjøre hesten bedre forberedt på hengertreningen og lastingen.

Sørg for at hesten er godt håndterbar også. At den kan gå frem når du ber om de, sendes avgårde, flytte bakpart fra deg (og for avanserte, flytte bakpart mot deg også), flytte forpart fra deg, flytte forpart mot deg. Se til at hesten kan gå frem når du drar i tauet. Gå frem når du smatter. Gå frem når du sender. Gå frem når du tapper med pisken, eller hånda, eller tauet. Gå ett steg frem og ikke femten. Rygge ett steg bak. Ikke fem. Vente. Gå fram igjen når den kjenner at du tapper på rompa osv.

Det å lesse en hest på hengeren, dersom den selv ikke er motivert for å gå inn, handler om hvor godt håndterbar hesten er. Du kan nesten se på det som en eksamen på hvordan hesten er å håndtere fra bakken.

Når hesten ikke har kjørt mye på henger er det en fordel å gjøre det så enkelt som mulig for den å lykkes. Det kan bety å ha med en trygg og rolig selskapshest. Høy i hengeren. Kjøre en tur og ende tilbake på stallen (slik at du ikke må laste av og på på et fremmed sted i begynnelsen). Kjører på fine veier uten mye svinger, humper, tuneller osv. Og så kan du gradvis avansere med å legge på én og én utfordring.

I prosessen med å gjøre hesten trygg på å være på hengeren går det an å ta ut all innmaten i begynnelsen, åpne alle dører, gjør det så enkelt som mulig. Gjør du dette i begynnelsen er det mye enklere å øke vanskelighetsgraden litt og litt. Men begynner du med for høy vanskelighetsgrad er det ofte verre å gå tilbake til enklere. En av de største feilene vi som mennesker ofte gjør i slike prosesser, er å ta for store steg fremover. Vi tenker at fordi noe funker greit, kan vi ta et sjumilssteg fremover og avansere heftig. Det går ofte ikke så bra. Ta små steg fremover. Repeter alltid forrige steg, og legg til bare ett element av gangen.

De fleste hester går på henger greit den første gangen. De vet ikke bedre. De følger deg inn og blir stående. Men så skal de ut. Og det å rygge ned en lem for en hest som aldri har gjort det (og kanskje aldri rygget noe særlig generelt under håndtering), er en skummel opplevelse hvis man ikke har trent på det. Ofte kan det føre til at hesten ikke tenker, men bare hiver seg bak i stedet.

Husk at hesten må lære å gå av like mange steg som den lærer å gå på hengeren. Få kontroll over hvert steg, og husk at du alltid kan be hesten rygge et steg, selv om du er midt i en lasteprosess. Det er nettopp denne muligheten til å kunne gjøre dette, eller bare stoppe hesten, eller be den vente, som gir en dialog og kommunikasjon mellom deg og hesten underveis i prosessen og som er så viktig.

En av de tingene som gjør det aller vanskeligst for hester å bli trygge på henger, er at de lastes og kjøres altfor sjeldent. Hester lærer av repetisjoner, og at noe er trygt igjen og igjen. At de vet hva som venter. Hester antar ting hele tiden, så når de får gode repetisjoner med henger vil de begynne å anta nettopp det: at det ikke er så farlig, at det går bra og at de kommer hjem igjen. Og at du er det stabile, konstanten, som alltid er der og gjør ting på den samme måten, med den samme energien og vennligheten.

Husk også å kjøre mye saktere enn du tror i blant annet rundkjøringer og andre svingete veier der det først svinger én vei og så den andre veien. Dette er noe av det vanskeligste for hesten å balansere seg gjennom. Tar du ekstra hensyn her, hjelper du hesten med å bli tryggere på selve kjøreopplevelsen.

Hvis du bruker litt tid nå og da på å laste hesten også når du ikke skal kjøre til dyrlegen, til stevne, til trening – så er du med på å gjøre hengeren til noe mer hverdagslig både for deg og hesten. Det gjør at du senker skuldrene litt også, slipper tak i det stresset som gnager bak i underbevisstheten når det er en ting dere skal. Du slipper alt dette, kan ta det med ro, slappe av og kose deg. 🙂

Du kan for eksempel laste hesten på en romslig henger uten midtlem, og foreta den daglige pussingen der. Ja, du leste riktig. Pusse hesten. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi det bryter mønstre rundt henger hos både deg og hesten og gir dere begge en ny opplevelse. En annerledes opplevelse. En god opplevelse.

Oppsøk ulike hengere. Har noen kommet hjem fra trening og en henger står der utenfor stallen din, så spør om du kan sende hesten din på en gang, eller bare lukte på lemmen, eller om den kan få kraftfôret sitt der. Gjør hengere til noe hverdagslig, noe gøy og gi deg og hesten andre bilder av hengeren enn kun kjøring til tannlegen.

Du kan også laste hesten som normalt selv om dere ikke skal noe, og når den er på hengeren kan du jo servere en god lunsj. En bøtte med noe godt i, la hesten kose seg på hengeren. Og så kan du ta den av, kanskje før den er ferdig med snacksen.

Bare vær advart: Gjør du dette nok ganger, kan det hende hesten laster seg selv dersom den er i nærheten av åpne hengere som står utenfor stallen!

Men – det finnes kanskje verre ting å bekymre seg over? 😀

Lykke til med hengertreningen!