I vitenskapen så betegnes straff som en sekkepost for prosedyrer som øker sannsynligheten for at en atferd minker. Dvs. at det som gjøres blir gjort mindre. Straff er del av vår menneskelige hverdag og en utrolig viktig del av vår utvikling og evolusjon. Uten konsekvenser som gjør at vi slutter å gjøre enkelte ting, så hadde vi aldri greid å overleve.

Sånn er det med hesten også, og i hestens hverdag er det mye ulike situasjoner som faller innunder straff (altså, noe som øker sannsynligheten for at atferden minker).

Et konkret eksempel på straff vil være et strømgjerde. Et gjerde er noe vi setter opp for å holde noe innenfor gjerdet, eller noe utenfor gjerdet. Når vi setter en hest i en paddock så har det gjerder rundt fordi vi vil at hesten skal holde seg innenfor gjerdet. Hvis hesten skulle forsøkt å gå gjennom gjerdet, så vil det være en atferd vi ønsker skal reduseres. Ved å legge til strøm i gjerdet, vil hesten få et ubehag (strøm) hver gang den går på gjerdet. Vi legger til (positivt, legge til) et ubehag (aversivt) for at atferden (gå på gjerdet) skal minke (straff).

Et annet eksempel på straff er dersom vi skal fôre kraftfôr og hesten i boksen legger på ørene når vi kommer med kraftfôrbøtta. Dette er kanskje en atferd vi ikke liker å se, dermed stanser vi opp og sier at hesten ikke skal få kraftfôr når den ser sånn ut (legger på øra). Vi ønsker at denne atferden skal minke, derfor er det straff. Vi gjør dette ved å holde tilbake/fjerne (negativ/trekke fra) noe hesten ønsker seg, (apetiv).

Men i begge disse eksemplene over glemte vi helt å ta høyde for at det kanskje ligger en årsak bak atferden vi forsøker å redusere. I tillegg er det en rekke ting vi bør ha tenkt over dersom vi skal benytte straff som en prosedyre for trening og læring.

Straff er altså alt som øker sannsynligheten for at en viss type atferd skal minke i omfang. Slår jeg hesten når den biter, er det for å forsøke å få den til å slutte å bite, derfor er det straff. Brøler jeg til hesten, eller tramper hardt i bakken for å få den til å ikke gå meg ned, er det for å forsøke å få den til å slutte å gå meg ned, derfor er det også straff. Straff er alt som sørger for at atferden hesten gjør, minker. Og så finnes det mange ulike måter og grader av å få dette til.

Det er dette som ofte er vanskelig for mange å forstå konseptet av, fordi straff i et hverdagslig språk ofte betyr å være slem, straffe noen for en oppførsel for eksempel. Men innenfor vitenskapen så er straff kun en betegnelse for alt som gjør at en atferd minker i omfang.

Så, hvis det er så effektivt, hvorfor ikke bare bruke denne fremgangsmåten for å trene hesten? Hvis det stemmer at den lærer så raskt av konsekvensene en atferd får, så vil den jo lære at det ikke er lurt å gjøre den atferden vi straffer hesten for?

• Straff gir ikke læring i seg selv. Straff forteller kun individet hva det ikke skal gjøre, og inneholder ingen informasjon om hva individet skal gjøre. Igjen står individet og blir utrygg på hva det er som er riktig å gjøre. Ofte blir individet handlingslammet, og tør ikke forsøke annen type atferd, fordi den er redd for at dette også vil bli straffet. Hvis vi fjerner hestens trygghet til å tilby ny atferd av frykt for konsekvensene, har vi stagnert videre læring og utvikling.

• Straffen blir sjeldent generalisert. Det betyr at atferden kun vil minske i akkurat den situasjonen hvor straffen ble utført. Dersom en hest biter og blir slått hver gang den biter på stallgangen, så kanskje den vil slutte å bite på stallgangen, men det overføres ofte ikke til andre situasjoner, fordi hesten assosierer all informasjon rundt den i det øyeblikket . Straff blir derfor veldig ofte ikke generelisert til andre situasjoner eller annen stiumuli, og blir derfor en situasjonsspesifikk læring.

• Her kommer den andre utfordirngen inn: Vet vi egentlig hva hesten assosierer med ubehaget som tilføres eller noe behagelig som fjernes for å få en atferd til å minke? Er vi helt sikre på at timingen vår er så god at hesten forstår hva den gjorde som skapte den konsekvensen fra oss? Hva hvis hesten tanker var på noe annet i det øyeblikket vi straffer den, hva vil den da assosiere med straffen?

• Å ta igjen: Hvis et dyr opplever ubehag nok ganger, vil det finnes en stor sannsynlighet for at dyret på et eller annet tidspunkt vil vurdere å ta igjen. Det kan bety alt fra motstand til ren aggressjon, fordi den føler den ikke har noe valg.

• Mistillit til den som håndterer hesten: Når straff brukes som en læringsmetode, vil det minimere tilliten til den som utfører straffen, noe som kan skape ringvirkninger i all annen interaksjon med hesten.

• Overser underliggende årsaker. Å få en hest til å redusere atferden sin, enten gjennom korreksjoner eller holde tilbake noe hesten ønsker seg, gjør ingenting med den mulige underliggende årsaken som ligger bak atferden. En hest som biter kan bite av mange ulike grunner, og er en tydelig kommunikasjon fra hesten. Å sørge for å at hesten ikke biter gir ingen forståelse for hvorfor den opprinnelig bet. Man tar ikke tak i det som er den egentlige årsaken, og sørger bare for at hesten ikke lenger kan kommunisere på sitt vis.

• Noe av det som kan oppleves som positivt med straff, er at det ofte har en umiddelbar effekt. Atferden minker, eller forsvinner umiddelbart. Som menneske er vi ofte på jakt etter raske løsninger, og i hjernen vår vil det oppleves som riktig dersom vi utfører noe som skaper en slik umiddelbar virkning. På en måte kan man si at det å utøve positiv straff, og se at det har umiddelbar virkning på dyret, i noen tilfeller kan oppleves som en positiv forsterkning for den som utøver straffen. Dette er verdt å merke seg, for det kan gjøre at straff påføres igjen, fordi det oppleves forsterkende for den som utøver det.

Det må bli et svar hver enkelt må finne basert på egne erfaringer og forståelse av en situasjon. Det kan hende det er livsviktig i noen situasjoner, eller det kan hende det finnes andre måter å håndtere situasjonen på som er langt bedre. Det å være åpen, men samtidig kritisk, til metoder, teknikker og filosofier rundt seg, og andres forklaringer på hvorfor de mener det er riktig å gjøre sånn eller slik, er kanskje den aller viktigste egenskapen vi kan utvikle.