Er det rette match?
I min hverdag møter jeg mange hest og menneske-ekvipasjer. Innimellom, så møter jeg på en hest og et menneske som ikke er en så veldig god match. Da har man stort sett to valg:
Alt hesten skal gjøre, må den lære
Hvorfor forventer vi så ofte en generell forståelse fra hesten på ting vi ønsker at den skal gjøre, uten å ta oss tid til å lære den det først?
Hvordan du behandler hesten
I 2010 var jeg fotograf under World Equestrian Games i Kentucky i USA. Jeg husker ikke alle som vant, men jeg husker noe annet veldig godt: Forskjellen på hvordan de behandlet hestene sine.
Det er bare en hest
Han prøver ikke å komme unna, teste eller vinne. Hans hjerne bearbeider ikke ting slik som vår. Han tar inn - alt - og responderer på det. Hans respons er sannferdig. Det er svaret på hvordan han har det. Hva han føler. Og hva han trenger.
Når hesten ikke vil på hengeren når du skal hjem
Du skal hjem fra stevne. Eller fra tannlegen. Men hesten vil plutselig ikke på hengeren. Du skjønner ingenting. Den som gikk så fint på hengeren hjemme. Hva er det som skjer?
Er de egentlig så til stede som det vi tenker?
Vi snakker alle om at hesten er så nærværende. Den er så «i nuet». Men så undrer jeg meg litt over akkurat dette her. For er det egentlig sånn at alle hester er så innmari nærværende? Jeg erfarer stadig oftere at de egentlig ikke er det.
Klippen og stormen
Hun ser hengeren stå der med åpen baklem. Pulsen øker. Øynene er store. Hun blunker ikke. Musklene spennes. Ørene er fiksert på hengeren. Hun hever nakken. Strammer kjevene. Holder pusten. Hun vet så godt hva som venter.
Hva gjør du hvis hesten stopper opp på tur?
Bråstopp på tur. Hesten vil ikke gå. Du driver den fremover, men det går ikke frem. Det går kanskje bakover i stedet. Hva skjer egentlig?