En grunnleggende forståelse for energiprinsippet, for loven om energi, kan kanskje gi deg en annen måte å se på det å håndtere hestens energi når det begynner å boble.

Første dag i påskeferien er her og det daler store snøfnugg ned og bretter seg over gammel, delvis smeltet snø. Med en kopp kaffe sitter jeg og reflekterer litt over den siste ukas undervisninger og ekvipasjer som jeg har møtt, lærdommer jeg har hatt og tanker jeg har gjort meg.

Det har vært mange sterke lærdommer, men det er én spesiell ting jeg vil trekke fram som egentlig gjenspeiler mange av disse interaksjonene, og det er dette med håndtering og forståelse av energi.

Energi i oss. Energi i hesten. Energi mellom oss og hesten. Energi i omgivelsene.

Energi er et tema jeg kunne skrevet mye om. For det er svaret og spørsmålet på så mye i vår interkasjon med hester, oss selv og verden. Men det jeg har mest lyst til å poengtere nå er dette:

Energi er ikke farlig.

Det er menneskelig å ønske kontroll. Kjenner vi at det begynner å boble i hesten og at det hvert øyeblikk vil komme til overflaten mer energi enn vi selv føler oss komfortable med, er vår natur å kontrollere. Stenge av. Blokkere. Skru av. Som om energi er væsken i flaska, og vi får lyst til å skru korken ordentlig godt igjen når det begynner å boble.

Men energi i hesten er ikke farlig. Det er ikke feil. Det er ikke negativt. Det er ikke noe noe man trenger å skru av, forsøke å hindre fra å komme ut.

For hvis vi utforsker energi, så er det særlig ett prinsipp som omhandler all type energi: En «lov» om energi som sier følgende:

Energi er konstant.

Energi kan verken skapes eller tilintetgjøres.

Energi kan kun overføres. Fra en form til en annen. Tas det fra et sted, vil det øke et annet sted.

Mengden energi er alltid konstant.

Det betyr at energi ikke kan forsvinne. Ikke kan blokkeres. Da tar det bare en annen form.

Eller finner sin egen form. Kanskje en liten lomme mellom korken og flaska, der den kan sive ut.

Eller brå eksplosjoner. Helt ut av det blå skvettinger. Hopping og spretting på tur. Utagering.

For energi kan ikke forsvinne – det kan bare overføres.

Så når det begynner å boble i hesten, kanskje det ikke handler om å stenge denne energien av, men heller det motsatte? Skape flyt, skape en jevn gjennomstrømming av energi. Ikke stanse, bare redirigere. Gi energien et annet sted å gå, gjennom øvelser, måter for hesten å bevege kroppen sin på som er trygg for han, og trygg for deg?

Energi i hesten er ikke farlig. Det er det mest naturlige som finnes.

Kanskje vi bare trenger å bli vandt med det. Kjent med det. Trygg på det vi ser og kjenner? Se energi på en annen måte?

Sånn at vi heller kan lage en flyt, åpne opp. Ikke bare skru korken brått av flaska så det bruser opp og renner over. Men i stedet egentlig aldri skru på korken. Bare la det renne ut i en jevn strøm når energien dukker opp, bobler litt.

Alt handler om energi. Energi i oss. Energi i hesten. Energi mellom oss og hesten. Energi i omgivelsene.

Og energi i hesten er ikke farlig. Absolutt ikke farlig.

Men forsøk på å blokkere det helt kan kanskje bli det.

Del: