Det er ingenting du ønsker mer enn at hesten skal ha tillit til deg. At han skal stole på deg. Gå hvorenn du ber han om, vente rolig og tålmodig. Ikke være redd, hvis du sier til han at det er trygt. Men samtidig lar du han styre hele showet, for relasjon har blitt et så viktig tema at du er livredd for å gjøre en feil som kan påvirke hesten i den grad at han kanskje ikke føler seg sett eller hørt.

Hva med deg da?

Det er ingenting du ønsker mer enn at hesten skal ha tillit til deg. At han skal stole på deg. Gå hvorenn du ber han om, vente rolig og tålmodig. Ikke være redd, hvis du sier til han at det er trygt.

Men samtidig lar du han styre hele showet. Du havner på etterskudd. Blir passiv, usikker og utydelig. Noen ganger valser han over deg, drar deg hit eller dit, skubber deg til side. Og frykten for hva du skal gjøre virker så stor at du ender med å ikke gjøre noe som helst.

Relasjon har blitt et så viktig tema at du er livredd for å gjøre en feil som kan påvirke hesten i den grad at han kanskje ikke føler seg sett eller hørt.

Men i denne prosessen så er det som om du nesten usynliggjøre deg selv. At du gjør deg selv så betydningsløs og passiv at det virker som om alt handler om hesten og hva han trenger, kjenner på og har lyst til akkurat nå.

Men hva med deg da?

Hva kjenner du på? Hva trenger du? Hva er viktig for deg, for å føle deg trygg rundt hesten? Og hva har du egentlig lyst til – akkurat nå?

For du – du er faktisk minst like viktig som hesten i denne relasjonen. Din stemme trenger å bli hørt den også. Du skal forsøke å forstå hesten og hva den uttrykker, javisst. Men ikke på bekostning av deg selv.

Ikke på bekostning av dine egne grenser.

For de grensene dine, de er faktisk ganske viktige.

Ikke bare for deg. Men også for hesten. Og hans følelse av trygghet rundt deg.

Hvis du går på akkord med egne grenser, for å jobbe med kontakt og relasjon, så mangler du selve fundamentet som relasjonen og kontakten bygges på.

Grenser er ikke slemt. Grenser er ikke avvisning.

Grenser er godt. Grenser er trygt.

Så hvis du har mistet dette et sted på veien, da håper jeg du tar et steg tilbake, trekker pusten godt og kjenner på hva som er viktig – for deg. Hva du trenger, for å føle deg trygg, først og fremst. Børster støv av dette, disse grensene, følelsen av at du har minst like stor rett til å ta plass her i verden som alle andre, hester eller folk. For det har du. Det har du virkelig.

Og så skaper du en relasjon basert på dette fundamentet.

For det ikke bare godt for deg. Men også for hesten.

🧡

Del: