Har du tenkt over hvor enormt potensiale det er i å jobbe med både fysiske og mentale øvelser for hesten (og deg) ute på ridetur? Rett og slett ta med deg noen av øvelsene fra ridebanen og gjøre de ute på tur i stedet? Eller utforske hva som dukker opp i deg og hesten når dere ikke har ridebanens gjerde og flat, fin grunn, men må forholde dere til alt fra skogsbunn til grusveier og ulike miljøtreninger underveis? En ridetur er rett og slett undervurdert som treningsarena!

Hvem skal hesten følge?

I helga var det tur-workshop her i Nittedal og for en fantastisk dag med en utrolig fin gruppe både to- og firbeinte! 😀

Jeg tror vi alle sanset det fra starten da vi hadde en liten briefing før vi red ut på tur, hvordan alle hestene kom sammen og slo seg til ro med hverandre, som om de allerede var én flokk og fikk trygghet i hverandre. Et flott utgangspunkt for en fin dag sammen i skogen!

Briefing før vi rir ut på tur.

Deretter bar det innover på grusveier, hvor vi jobbet med små individuelle ting som hver ekvipasje hadde bruk for, og en del ulike passeringsøvelser og overganger. For de fleste hester er dette forvirrende i starten, de er jo mest vandt med å gå på tur på rekke og rad, og følge hesten foran. Når vi plutselig endrer på dette, rir forbi hesten foran, stopper og lar noen andre passere, øker steglengden mens den vi passerer minsker steglengden osv. så utfordrer vi de satte mønsterne i hesten (og i oss selv). I begynnelsen da er det ofte litt forvirring og noen hester blir litt mer usikre og aktiverte og lurer på hvem de egentlig skal følge. Det er da det gjelder å finne en balanse for hver hest, slik at vi ikke gjør det for vanskelig i begynnelsen, men heller tilpasser øvelsene litt slik at de føler på mestring og forståelse, og så heller legger til momenter etterhvert.

En vanlig ridetur ser omtrent sånn her ut. Alle på rekke og rad. Men hva hvis man utfordrer dette mønsteret litt?

Det fine denne dagen, var å se hvordan alle hestene etterhvert forsto øvelsene og oppgavene, og slo seg til ro med å ri forbi de andre, eller bli ridd forbi, vente mens de andre gikk videre og mange sånne små ting.

For hvem skal egentlig hesten følge når man rir i en gruppe med andre ryttere, hvis den ikke skal følge hesten foran?

Jo, den skal følge deg. <3

Som et trekkspill

Neste stasjon var inne i skogen, hvor vi jobbet med litt bøyeøvelser rundt trærne, samtidig med separasjonstrening. Bøyeøvelser var alt fra sirkler rundt trestammer, åttetall rundt to trær, sikksakk mellom en rad av trær, sideførende øvelser mellom og rundt trær osv. Noen avanserte også med ryggeøvelser, rygge sirkler rundt trær med hesten bøyd utover i sirkelen, og ryggesirkler og åttetall med hesten bøyd innover i sirkelen. Samtidig var vi bevisste hvilke hester som båndet litt med hverandre og jobbet med seperasjonstrening av disse, med øvelsen som minner litt om hvordan et trekkspill fungerer. De var i nærheten av hverandre litt, jobbet med diverse øvelser, og så red de fra hverandre litt, helt til grensen av komfortsona der hestene sa at nå begynte det å bli litt langt vekk fra den andre. Så jobbet de der litt til hesten slappet av og så gikk de tilbake igjen inn i komfortsona til hesten. Det blir på en måte som om man strekker og dytter i komfortsona til hesten for å gjøre den større, men uten at man går så langt ut av den at man stikker hull på den og ting blir for vanskelig å jobbe med.

Sjeldent stopper vi vel for å utforske bekker som går under grusveien eller andre utfordringer. men dette kan være geniale situasjoner for å bedre kommunikasjon og samspill. Flode her lurer på om det går an å gå under veien? :p

En av de beste tingene med å være flere på tur (og sørge for at det minst er én hest som er stødig og trygg i ulike utfordringer som er nye for andre hester), det er at de får mye støtte og lærdom av hverandre, som vi kan dra nytte av.

Ellers var dagen interessant lagt opp med alt fra traktorer til løs hund, sopp-plukkere i skogen, nysgjerrige barn som listet seg rundt, syklister, flere syklister og andre ridende. Her gjorde vi hele tiden det som var enklest for hesten, slik at den skulle få en så godt opplevelse som mulig. Ofte kan det være noe så enkelt som å la hesten få snu seg og se på det den lurer på, enten det er et menneske i skogen eller en traktor som kommer kjørende. Et byttedyr vil aldri hive seg mot det potensielt skumle, så ved å snu hesten så mulen peker mot det skumle, vil man også rent praktisk ha en bedre kontroll på situasjonen.

Etterhvert red vi opp til lunsj-stedet, hvor jeg hadde satt opp ulike bindesteder. Jeg hadde blant annet satt opp flere highline-bindeplasser, hvor hesten er bundet i et tau som er strekt mellom to trær. Her bruker jeg en «swivel», som hesten bindes i som gjør at den kan rotere 360 grader rundt hvis den ønsker det, uten at tauet setter seg fast slik det kan gjøre hvis hesten er bundet i en trestamme og beveger seg rundt. Det er en veldig fin måte å binde hester på som gjør at de kan stå helt naturlig med kroppen. I tillegg har de mulighet til å snu seg hvis de har behov for det.

Lunsj og bindetrening

Lunsjpause og bindetrening.

Se video fra lunsjpause og bindetrening

Tiden gikk fort og pausen ble lang og god med fantastisk flinke hester som alle slappet godt av mens de var bundet.

Kort oppsummert

  • Time-out. En uvurdelig øvelse på tur. Gjør den så mange ganger som det trengs. Jo mer du gjør den, jo mer tilstede og avslappet vil hesten bli. Hvis du ikke er helt sikker på hva denne øvelsen innebærer, så kan du lese mer om den her: Time-out på tur. 
  • Oppgaver. Hvis hesten går for fort, for aktiv, og du føler du må bremse den hele tiden, kan du tenke mer som om du kjører en bil ned en bratt bakke? Kan du bremse godt og så slippe opp igjen? Kanskje det betyr å be hesten om å stoppe og så går frem igjen? Eller stoppe og rygge to steg og så slippe den frem igjen? På den måten gir du hesten mulighet til å holde seg i bevegelse, noe den trenger hvis den er aktivert, og du er aktiv med å gi den en mer konkret og enklere oppgave, enn å kontinuerlig holde på bremsen og risikere at de går varme.
  • Tilpasse hesten. En av hestene vi bandt i et tre gikk stadig vekk rundt stammen, så eier måtte be henne gå tilbake igjen rundt stammen og tilpasse tauet. Etterhvert ble det ganske tydelig at hoppa selv forsøkte å posisjonere kroppen sin i en bestemt retning. Jeg så dette og foreslo for eier å flytte clipen som hesten var bundet i, til andre siden av stammen slik at hesten kunne stå slik hun posisjonerte seg. Straks hun gjorde dette, sto hesten helt stille resten av lunsjpausen.
  • Utfordre mønsterne. På vei tilbake til hengerene var det noen hester som tydelig forstå at vi var på vei hjem og at turen var «ferdig». Og det var akkurat da, på vei hjem, at vi stoppet i et skogholt og gjorde litt ulike øvelser rundt trærne. Den ene hesten var overbevist om at dette ikke var mulig, han ble stiv og fokuset hans var på målet der fremme. Han klarte ikke å være i kontakt med rytteren, fordi han var så satt i sitt eget mønster om at nå var vi på vei hjem fra tur. Men ved å bli værende litt i øvelsen, så «løsnet» han etterhvert, flyttet sitt eget fokus på der fremme til å bli mer tilstede i det rytteren spurte om. For meg personlig var dette en så viktig påminnelse på hvor mye vi kan jobbe med på tur, som kan ha enormt stor innvirkning på mange ulike situasjoner senere.

En oppfordring:

Å ta med seg treningen og ulike øvelser vi gjør på ridebanen, ut på tur i skogen, er sterkt undervurdert! Denne dagen ble det åpenbart, også for meg, hvor mye rutiner det er i det å ri på en tur. Hvor satt vi som ryttere er i mønsterne våre, og hvor satt hesten blir i disse mønsterne også. Vi rir fra stallen, ut på tur, skritter, traver og galopperer kanskje, og så rir vi hjem igjen, Når stopper vi egentlig opp? Når utfordrere vi tankene til hesten, ber den gå ut av stien, rundt et tre, snu og gå tjue meter tilbake igjen. Når stopper vi opp og tar en timeout? Når bruker vi egentlig alt det skogen, naturen og all den miljøtreningen som er utenfor ridebanen, til å skape bedre relasjon med hesten og kommunikasjon gjennom øvelser og det å bryte satte vaner?

Svaret, for meg selv var ganske tydelig: Altfor lite.

Så min oppfordring til oss alle er følgende: Ta med deg ridebanens trening ut på tur! Jobb med både de fysiske øvelsene, men også de mentale øvelsene. Kjenn på hva som skjer i hesten når du velger ulike veier, rir litt vekk fra de andre hestene, eller utfordrer de satte mønsterne både du og hesten har skapt. Utforsk det enorme potensialet tur-trening faktisk har. Så vil du se at akkurat dette er et enormt uutnyttet potensiale for å bedre relasjonen og kommunikasjonen mellom deg og hesten.

(Og hvis du har lyst til å få inspirasjon til øvelser og andre tanker for tur-trening, så setter jeg opp flere tur-workshoper i Nittedal i høst. Følg med her for info, eller ta kontakt for å sette deg på interesseliste for ledig plass).

Del:

Facebook Notice for EU! You need to login to view and post FB Comments!