Vi snakker alle om at hesten er så nærværende. Den er så «i nuet». Til stede. Jeg har i alle fall snakket mye om dette. Men så undrer jeg meg litt over akkurat dette her. For er det egentlig sånn at alle hester er så innmari nærværende? Til stede – i det som skjer akkurat der og da? Jeg erfarer stadig oftere at de egentlig ikke er det.

Langt oftere ser jeg ut til å møte  hester som egentlig ikke er til stede mentalt. De er et helt annet sted.

Som oftest er de stresset. Usikre. Anspente. Enten det er på grunn av forventninger de har til hva som skal skje, eller at de ønsker seg et annet sted enn der de befinner seg akkurat nå.

Og det handler som oftest om én ting.

Trygghet.

Eller mangelen på trygghet.

Eller følelsen hesten har av mangelen på trygghet.

For det kan hende den i situasjonen er helt trygg.

Men den kjenner det ikke sånn selv.

Den legendariske kinesiske tenkeren og vismannen Lao Tzu, som levde omkring det 6. århundre f. Kr. har blitt sitert for å ha sagt følgende (fritt oversatt)

«Hvis du er deprimert, lever du i fortiden. Hvis du er anspent lever du i fremtiden. Hvis du er fredfull lever du i øyeblikket.»

Så mange hester viser usikkerhet i mange situasjoner. Som for eksempel følelsen av å være langt unna tryggheten som den kjente stallen og hesteflokken gir.

Følelsen av å forlate en spesiell hestevenn.

Følelsen av å være alene.

Og alt dette bunner ned i utrygghet.

Følelsen av å være utrygg, selv om den er sammen med oss.

Og når den er utrygg, usikker og anspent, så er den ikke til stede i det som er her og nå.

Sinnet dens er et helt annet sted, kanskje opptatt av hva som kan komme til å skje. Eller hvor den mye heller skulle ønske den var.

Dette er ikke den tilstedeværelsen vi hører om at hester innehar. Dette er ikke fredfulhet.

Dette er å leve med følelser av hva som skjedde i går, eller følelser av hva som kan komme til å skje senere.

Jeg tror derfor ikke alle hester er fredfulle i øyeblikket.

Dersom de ikke føler seg trygge.

Så det store spørsmålet, tenker jeg.

Handler om hvordan vi kan hjelpe en hest i en slik situasjon

Til å føle seg trygg, sammen med oss?

Såpass trygg at den kan være tilstede, her og nå, i situasjonen med oss. Uten å bekymre seg for alt annet, eller lengte etter en annen hest eller et annet sed den heller ville vært for å føle seg trygg.

Hvordan kan vi hjelpe hesten med å føle seg trygg?

Dette er ofte kjernen i det jeg hjelper mange med i deres relasjon med hesten.

Og det handler ikke bare om hvem som er leder og hvem som er følger.

Egentlig handler det om helt andre ting.

Som å se den andre. Virkelig se hesten.

Kunne blende inn med dens tanker, følelser og behov, kanskje følge det som hesten synes er viktig, der og da.

Det handler om å se hestens små signaler, respondere på dem, vise at du ser den, at du er observant og til stede selv.

Slike små ting som hesten legger merke til. Legger «bak øret»,

«Hm, kan det faktisk være sånn at dette mennesket er – så observant? Legger dette mennesket merke til alle disse små tingene jeg gjør? Får dette mennesket med seg mine usikkerheter, og mine forsøk på å formidle hva som er viktig for meg?»

Hesters aller viktigste form for trygghet er ikke andre hester, tror jeg.

Det er kommunikasjon.

Det å kunne være sammen med noen som kan ha en toveis dialog, se de små tingene den forsøker å formidle, anerkjenne eller veilede eller støtte eller blende inn.

Det å være med vesener som forstår deg, som ser deg, som lytter til deg og som gir deg mulighet til å formidle ting som er viktig for deg.

Det er det som er trygt.

Enten man er hest eller menneske.

Da blir det trygt å være

Her og nå.

Så hvis du har en hest som du føler stenger deg ute, ikke er tilstede og bare tenker på andre steder, andre hester og alt annet enn situasjonen og øyeblikket den faktisk er i, kanskje du ikke kan kreve dens fokus, ikke bestemme når den skal bli trygg, men kanskje du kan være til stede selv, sammen med hesten?

Kanskje kan du i situasjonen endre litt på forventningene dine, og spørsmålene dine og kravene dine og bare være med hesten i stedet? Blende inn med den, bli med den, vær enig med den. Speil dens hensikter, dens steg, dens blikk. Vis hvor observant du er, på hestens små signaler og behov. Si, ved å gjøre dette, at du ser den, du forstår, du skjønner den.

For dette tror jeg skaper trygghet. Når hesten forstår at du forstår hva som er viktig for den, så skapes tillit. Tillit skaper trygghet. Og trygghet skaper tilstedeværelse. Da trenger ikke hesten lenger å søke seg bort, vekk til andre steder eller hester der den føler seg trygg.

For da kan den føle seg trygg akkurat der den er

Sammen med deg.

❤️

Del:

Facebook Comments