Ønsker du å utvikle en dypere forståelse for hesten?
Da er det egentlig ikke hesten du må begynne med.
Du må begynne med deg selv.
Hestene er i øyeblikket. Det er kun der vi kan møte dem. For å gjøre det må vi jobbe med vår egen bevisshet og tilstedeværelse. Vi må ut av tankene om alt annet. Om hvordan vi skulle ønske ting var, eller hvordan ting har vært.
Vi må blir mer bevisst oss selv. På hva vi gjør. Hva vi tenker. Fokuset vårt. Energien vi sender ut.
Og når vi jobber med disse tingene, for å forstå hestene våre bedre, så jobber vi med å forstå oss selv bedre også.
Det er først da vi kan kommunisere med hesten på et enda dypere nivå.
Og innse at hesten er en viktig læremester i dette.
Når ting ikke fungerer må vi ta noen steg tilbake
Uansett hvilket nivå du er på eller hva slags utfordringer du støter på med hesten, så er grunnarbeidet det viktigste av alt. Så hvis noe ikke fungerer som du ønsker mellom deg og hesten, (så fremt det ikke er noe fysisk galt), så gjelder det å finne ut hva det er i grunntreningen som mangler.
Derfor handler mye av min undervisning om nettopp det grunnleggende. Det handler om å forenkle. Tydeliggjøre. Dele opp i mindre momenter og forklare ting så enkelt som mulig, enten vi jobber med bakkearbeid eller ridning. Og når ting forenkles kommer mestringsfølelsen raskere. Og det er fra denne følelsen vi bygger videre.
Når ting ikke fungerer må vi ta noen steg tilbake
Uansett hvilket nivå du er på eller hva slags utfordringer du støter på med hesten, så er grunnarbeidet det viktigste av alt. Så hvis noe ikke fungerer som du ønsker mellom deg og hesten, (så fremt det ikke er noe fysisk galt), så gjelder det å finne ut hva det er i grunntreningen som mangler.
Derfor handler mye av min undervisning om nettopp det grunnleggende. Det handler om å forenkle. Tydeliggjøre. Dele opp i mindre momenter og forklare ting så enkelt som mulig, enten vi jobber med bakkearbeid eller ridning. Og når ting forenkles kommer mestringsfølelsen raskere. Og det er fra denne følelsen vi bygger videre.
Ønsker du å utvikle en dypere forståelse for hesten?
Da er det egentlig ikke hesten du må begynne med.
Du må begynne med deg selv.
Hestene er i øyeblikket. Det er kun der vi kan møte dem. For å gjøre det må vi jobbe med vår egen bevisshet og tilstedeværelse. Vi må ut av tankene om alt annet. Om hvordan vi skulle ønske ting var, eller hvordan ting har vært.
Vi må blir mer bevisst oss selv. På hva vi gjør. Hva vi tenker. Fokuset vårt. Energien vi sender ut.
Og når vi jobber med disse tingene, for å forstå hestene våre bedre, så jobber vi med å forstå oss selv bedre også.
Det er først da vi kan kommunisere med hesten på et enda dypere nivå.
Og innse at hesten er en viktig læremester i dette.
Alt henger sammen
Du skal trene på banen i dag. Dressur. Hestens evne til å være lydhør, svare på dine signaler. Men først skal du hente den fra luftegården, sale på og leie opp til banen.
Men har du noen gang tenkt over at alt som skjer før og etter dressurøkten også har med hestens lydhørhet og kommunikasjonen mellom dere å gjøre?
Nyeste blogger:
I sosiale medier:
Det er vår i lufta, veiene begynner å bli bare, og drømmen om å laste hesten på hengeren for å reise til fine turområder, en venninne, sommerbeite, treninger, stevner og annet gøy har for mange vokst seg sterk gjennom vinteren.
Likevel er det mange som har hester som ikke trives med hengerturen. Utfordringer med lasting er én del av dette, men det å gjøre både hesten og deg tryggere på selve prosessen med hengerturen er en annen del.
Bryter man det ned er disse tingene summen av mange små momenter, som hver for seg er veldig viktige å ha på plass. Her har jeg samlet 5 tips som kanskje kan hjelpe deg og hesten på veien mot en tryggere hengeropplevelse. 🙂
5 tips for å få hesten (og deg) tryggere på henger
www.trinebohnsdalen.no
Det er mange som har utfordringer i forbindelse med hengerlasting. Heldigvis finnes det enkle ting du kan gjøre for at prosessen skal bli enklere og tryggere for både deg og hesten. Her har jeg saml...😃 ENDELIG ER DE HER! 😃
Oioioi, nå kom jul og påske på en gang her! Så mange av dere har spurt meg om hva slags utstyr jeg bruker og hvor dere kan får tak i det. Så nå er jeg så glad og stolt over å kunne lansere min egen «kolleksjon» av dette utstyret, som nå også DU kan kjøpe og bruke selv.
Første kolleksjon er en pakke for bakkearbeid. Den inneholder blant annet min spesialdesignede posepeisk, perfekt anatomisk utformet, ligger godt i hånden, naturlig «schwing» og en god og holdbar pose. Men ikke vær redd dersom du skulle bruke opp posen, det følger selvfølgelig med en ekstra pose, samt et spesielt, holdbart «festebånd», helt uten ekstra kostnad! 😎
Med denne posepisken kan du utrette alt du egentlig ønsker fra bakken, og fra hesteryggen også. Det er som jeg ofte pleier å si på mine kurs, «godt verktøy er hele jobben». 💪
I tillegg er det selvfølgelig inkludert i pakken en en helt nødvendig taugrime og verdens beste leietau! «Har du taugrime?» Spør jeg alltid de som tar kontakt og ønsker hjelp. Svarer de nei så kan jeg dessverre ikke hjelpe. Men nå er det mulig at jeg kan hjelpe likevel, fordi jeg har bilen full av disse grimene som du kan få kjøpe før time! Dette er ting som lages nøye på øyemål, og de er både lette, fine og praktiske. De selges kun i denne blå «signaturfargen», men det er litt så du skal kunne kjenne igjen alle som bruker det beste utstyret på markedet, slik at vi senere kan danne en eksklusiv klubb. Leietauet har akkuret den rette tyngden og «feelen» som jeg er så opptatt av, og du kan få det i alle mulige lengder, men jeg anbefaler stort sett 20 meter, så har du litt å gå på.
Og så har du sikkert hørt dette med at taugrimer ikke ryker? Ganske ubeleilig i noen settinger, er det ikke? Vel, denne grima ryker, det kan du være sikker på! Så her trenger du ikke være bekymret for hester som skal sitte fast lenger osv. og du kan trygt bruke denne til alle dine hesteeventyr!
Denne kolleksjonen selges nå samlet som en påskepakke til STERKT REDUSERT pris. Pakken inneholder følgende:
🐥 1 stk. unik håndlaget posepisk MED pose.
🐥 Ekstra pose
🐥 Spesialrull for festing av poser på den håndlagde pisken
🐥 Taugrime i signaturfarge
🐥 Leietau med den riktige feelen
Og best av alt? ALT dette er inkludert og sendes i løpet av påsken, til den sterkt rabatterte prisen på KUN 4999 kr.! 😱
Ja, jeg vet det er et godt tilbud! Men for meg er ikke penger det viktigste, mitt ønske er at nettopp DU skal ha det rette verktøyet for å ENDELIG kunne kommunisere riktig med din hest. <3
Ta kontakt for dette unike tilbudet og bli den gode hestetreneren som hesten din alltid har visst at du kunne bli - bare du fikk det riktige verktøyet. 🥳☀️
Du vet den stemmen?
Den som alltid er der, inni deg, klar til å minne deg på alt du ikke får til i hestehåndteringen eller ridningen din?
Den lille, irriterende stemmen, som alltid skal fortelle deg at du ikke burde være så engstelig, at du er ganske udugelig som ikke tør å ri der, og at du burde kunne få til den øvelsen nå?
Stemmen, som bare du hører, og som stadig minner deg på din egen frykt, og som repeterer igjen og igjen hva de andre på stallen får til med sine hester, og alt det vennene dine viser frem på sosiale medier, som du føler du ikke er i nærheten av?
Den stemmen, som får deg til å gå milevis ut av din egen komfortsone, altfor langt, fordi «du burde jo ikke være redd her.» «Se på hun der, du burde jo også kunne…»
Den stemmen, som du i sårbare øyeblikk føler er deg? Definerer deg? Hvem du er og alt du ikke får til?
Du vet den stemmen?
Ikke hør på den. Ikke tro på den.
Det er ingenting den stemmen sier som hjelper deg videre.
Ingenting.
Det er så mange som er så strenge med seg selv. Så enormt høye krav. Og som presser seg selv langt ut av sitt eget toleransevindu fordi de følger denne stemmen ukritisk. Og selv når de får til noe, og jeg blir stolt som bare rakkern fordi jeg vet hvor mye det har kostet dem å jobbe med egne følelser og tanker som dukker opp - så svarer de fleste:
«Men jeg klarte ikke å…», «Jeg fikk ikke til…», «Det gikk jo bra, MEN…»
Alltid denne stemmen, som jeg tror vi alle hører i større eller mindre grad, klar til å fortelle oss hva vi burde gjort bedre, hva vi ikke fikk til. Alltid der for å minne oss på at selv om det gikk bra, så gjorde vi dette og dette feil. Og tenk på alt som kunne skjedd!
Men den stemmen der?
Den stemmen er ikke deg. Enten den snakker i jeg-person eller til deg.
Så be den klappe igjen. Svar den. Stopp opp og be den komme seg til helsike ut av bilen.
For du kan fint kjøre videre alene.
Gi deg selv litt mer slakk. Vær litt rausere. Du gjør så godt du kan, der du er, med det du har. Ja vel, så ble du redd når hesten skvatt til på rideturen. Du kjente på angsten. Igjen. Men. Du greide også å roe ned deg selv. Du fikk hesten under kontroll. Det var ingen ulykke som skjedde. Det gikk bra. Du overlevde. Du taklet situasjonen. Og det vil du gjøre igjen. Selv om denne stemmen forsøker å liste opp alle mulige scenarier som kunne ha skjedd, den ene mer urealistisk enn den andre, så har den ikke rett.
«Herregud, hva er du redd for egentlig?» «Du burde jo kunne ri den runden, alle andre gjør jo det?»
Hører du den forsøke å overtale deg?
Ikke la deg overtale.
For hvis du gjør det, hvis du pusher deg selv langt over der din egen komfortsone slutter, uten verktøy og uten en plan, bare fordi denne stemmen sier «du burde jo…», så vil du kunne sette deg i en situasjon du ikke har verktøyene til å mestre. Samtidig sier din indre og ytre energi to vidt forskjellige ting til hesten, og når noe skjer vil du være så langt utenfor din egen komfortsone at du ikke vil kunne gi hesten støtten og veiledningen den trenger.
Og det vil du ikke kunne gi deg selv heller.
Og da kommer jo denne stemmen da. Like sikkert som snø i mars også. «Så tåpelig du er. Det er jo ingen andre som sliter med å ri på tur her, du burde jo ikke være engstelig for….»
Den stemmen?
Ikke hør på den. Ikke tro på den. Stopp den. Si det høyt:
«Ti still!»
For hvis det er en stemme som ikke vil deg vel, som trykker deg ned, foreller deg alt du gjør feil og ikke får til og alt du burde gjøre og kjenne og føle, så er det ikke en stemme du behøver å høre på. Selv om du føler den kommer fra ditt eget hode.
Du trenger ikke høre på den.
Det er nemlig noe som skjer hvis du stopper opp og setter en teipbit over munnen til denne stemmen.
Det er en annen stemme der. Som ikke snakker like høyt. Som ikke er like brautende. Men mykere, mildere.
Du kan høre den nå.
«Det går bra.»
«Du overlevde dette.»
«Du fikk faktisk til det der.»
«Du er redd, men det er ganske forståelig.»
«Du trenger ikke gjøre det for vanskelig. Ta det steg for steg.»
«Hvis noen hadde kjent på det du kjenner på nå, ville de også vært litt spente.»
«Hun har kanskje ingen problemer med det, men du vet jo at hun har andre utfordringer med den hesten…»
«Det er egentlig ikke rart du er litt engstelig, med tanke på…»
«Det gikk jo faktisk veldig bra i går…»
«Du tok kontroll.»
«Det gikk bra. Du mestret situasjonen. Du gjorde det.»
Kanskje du ikke hører den så ofte. Men den er der, den også. Klar til å backe deg opp. Støtte deg. Hjelpe deg videre. Som en god venn.
Og denne stemmen?
Det er DEN du skal høre på.
<3
Denne er delt tidligere, men kan nok med hell deles på nytt. Det er så mye forskjellige taugrimer der ute, noen har rare mål og mange bruker taugrime uten noen tanke om hvorfor. Så her er fire ting som kan være greit å vite om taugrimer:
1. En god del taugrimer har helt rare mål og sitter ikke særlig godt på hesten.
Skal du først bruke en taugrime så sørg for at den er godt tilpasset. Jeg synes taugrimer ligger best når de ligger bak kjevene til hesten og når nesestykket er i normal høyde (ikke for langt ned på neseryggen og ikke for høyt), og gir rom for at hesten kan bevege kjevene, gjespe osv. Har du en for stor taugrime som henger og slenger, rare mål, for liten el. kan det være like greit å bruke en godt tilpasset lærgrime eller annen type grime.
2. Veldig mange som bruker taugrime fester denne feil.
Da risikerer du at knuten går opp dersom den får mye trykk på seg, og det skjer garantert på verst tenkelige tidspunkt. Eller at den strammer seg så godt at du ikke får den opp igjen.
3. En taugrime ryker ikke.
Tenk på dette når du vurderer å binde hesten fast. Hvis noe skjer og hesten får panikk vil ikke taugrima ryke. De kan være greit å se på en taugrime som et treningsredskap, og som en hovedregel ikke noe hesten skal ha på seg uten tilsyn, ved oppbinding mm. (Et godt tips uansett bruk av taugrime eller ikke er å gjøre det til en vane å ha med seg en skarp lommekniv når du håndterer hest. Den kan komme godt med i nødstilfeller).
4. Du trenger ikke taugrime.
Verken for å leie hesten, håndtere den eller jobbe den fra bakken. Du kan fint håndtere hesten i en vanlig grime som passer bra. Men en godt tilpasset taugrime kan ofte være et veldig godt verktøy i mange situasjoner. I tillegg er den lett for hesten å ha på seg når det er fravær av press.
🤠