Allsidig Horsemanship
God, anvendelig, forståelig, variert og morsom horsemanship. Langt mer enn en teknikk. På tvers av alle typer grener, hester og mennesker.
Forståelse for hesten. For hva den er når vi stripper bort egne tanker og følelser vi ofte fargelegger bildet med.
Hvilke instinker og naturlig atferd har vi med å gjøre? Hvordan gjøre det vi ønsker forståelig for hesten?
Allsidig Horsemanship
God, anvendelig, forståelig, variert og morsom horsemanship.
Forståelse for hesten.
Hvilke instinker og naturlig atferd har vi med å gjøre? Hvordan gjøre det vi ønsker forståelig for hesten?
Undervisning:
Undervisning i atferdsforståelse, miljøtrening, allsidig horsemanship, håndtering, western bruksridning mm. Finn priser og praktisk info her.
Kurs & Workshops:
Skreddersydd etter deres ønske eller aktuelle tema, slik som unghest og innlæring, ranch trail/miljøtrening, praktisk horsemanship, kontroll på tur mm.
Foto & Media:
Fotografering, tekst- og medie-oppdrag. Innholdsproduksjon og nettsideutvikling. Markedsføringsmateriale for bedriften din eller privat fotoshooot.
Undervisning:
Kommunikasjon og atferdsforståelse, miljøtrening, allsidig horsemanship. håndtering, western bruksridning mm. Priser og praktisk om undervisning.
Kurs & Workshops:
Helgekurs eller én dags workshop innenfor aktuelle tema, slik som unghest og innlæring, ranch trail/miljøtrening, praktisk horsemanship, kontroll på tur mm.
Foto & Media:
Fotografering og tekstoppdrag, både private, redaksjonelle og kommersielle prosjekter innenfor tekst, foto & web.
Facebook Posts
Fire forslag for å ri trygt med håndhest
Å ri med håndhest er både praktisk, nyttig og lærerikt for deg og hesten(e). Har du to hester får du mosjonert begge samtidig, har du en ung eller usikker hest kan du gi den støtte av en rolig og mer erfaren hest, og har du utfordringer med håndtering kan du i mange situasjoner jobbe ende mer effektivt med dette fra ryggen til en god ridehest.
Selv har jeg fått mye erfaring med å ri med håndhest opp gjennom årene i alt av situasjoner og med alle typer håndhester, og jeg ser at det er stadig flere som rir på tur med en hest på tom. Mange tenker at så lenge man har en snill og grei ridehest så bør det gå greit, men der er jeg ikke helt enig. I mine øyne er det et par ting som helst bør være på plass for at det skal være både trygt og givende. Så her har jeg samlet fire forslag for å ri trygt med håndhest. Ja, jeg vet det er høye krav. Og jeg tar også med håndhester selv om ikke alt dette er på plass. Men det er uansett punkter som det kan være verdt å reflektere litt over, for å ta med håndhest på en trygg og effektiv måte.
1. Ridehesten må være ridbar. Og med ridbar mener jeg ikke hører-til-slutt-ridbar. Med ridbar så mener jeg ordentlig ridbar. Lydhør for signalene dine, for setet, sjenkler, stemme og tøyler. Den må kunne ris på bare noen av disse signalene også, og den må tolerere at du kanskje sitter med helt feil tyngdepunkt (på grunn av håndhesten) og ber den om ting, og den må klare å gjøre det du ber den om likevel. Den må også lære seg forskjell på din fokus, og kunne ignorere noen av de tingene du gjør som er rettet mot håndhesten (som for eksempel dersom du smatter på håndhesten, eller driver på håndhesten). Ridehesten må dessuten være justerbar i alt av tempo og den må kunne ris på én hånd i alle situasjoner, og tolerere å ha en annen hest tett på seg uten å gjøre noe stort nummer ut av dette.. Den må høre på deg som rytter selv om håndhesten fyrer seg opp, blir stresset eller redd. Den må stoppe raskt, gå raskt, rygge raskt, flytte seg til alle retninger, små steg, store steg. Alt mens du sitter alt annet enn perfekt og prøver å prate til to hester som gjør ulike ting samtidig. Tips: Belønn ridehesten rikelig når den er flink. Dette må du oppmuntre på alle måter du kan, for det er i uforutsette situasjoner du får igjen for jobben du legger ned i en god og lydhør ridehest.
Herregud, for noen krav, tenker du kanskje. Men ja, det er mine ridekrav til en ridehest som skal gå med ulike håndhester. Det går selvfølgelig stort sett bra å fire på noen av disse kravene - helt til du havner i situasjoner hvor du skjønner hvorfor dette er så viktig.
2. Både ridehesten og håndhesten må være godt tilvendt tau. Dette betyr at de må være komfortabel med å tråkke på tauet (særlig håndhesten), de må være komfortable med å kjenne sitt eget leietau mellom forbeina, under magen, mellom bakbeina, mens du drar i den (for ja, slike situasjoner dukker opp fra tid til annen). Og ikke minst må ridehesten være godt tilvendt det å få et tau uforberedt under halen! Hvis de ikke har erfart det før og dette skjer på håndhesttur en gang du ikke følger med, ja, så skjønner du hvorfor denne tilvenningen er viktig også… :p Med tautilvenning gjelder også det å lede opp for press i tauet, det bør håndhesten ha en grunnleggende forståelse av fra bakken. Når du sitter i salen på en ridehest og skal jobbe med en annen hest så har du mange fordeler, men du har også flere bakdeler. Det er ikke like lett å forflytte seg så raskt, eller å bruke press og f.eks. en drivende forsterker bak samtidig. Det lar seg fint gjøre, men er lettere å jobbe inn i beygnnelsen fra bakken. Generelt som håndhest skal de lære seg å lede opp raskt og mykt når de kjenner press i tauet og ikke få mulighet til å henge bak som en tung sekk poteter.
3. Håndhesten skal ikke gå rett bak ridehesten. Selvfølgelig er det unntak her, for eksempel når man rir på sti i skogen hvor de bare kan gå etter hverandre, i veikanten hvis man skal passere noe osv. Men på steder hvor det er plass til å ha to hester i bredden, så ha det, for da har du mye mer kontroll på begge hestene. Jeg har stort sett håndhesten nesten helt parallelt med ridehesten min (bare et hode bak). På denne måten ser jeg dem begge to og får med meg hva de tenker og vil kunne reagere på. For det andre så har jeg mer kontroll hvis noe skulle skje og jeg kan korte inn tauet på håndhesten raskt hvis det trengs, for det tredje har jeg flere signaler å spille på hvis feks. håndhesten stopper og ikke vil gå. Da kan jeg i denne posisjonen også drive. Hvis det er skumle situasjoner som oppstår kan jeg også, hvis det blir nødvendig, bruke ridehesten min til å fysisk stanse den andre hesten. Jeg rir alltid med westernsal når jeg har med nye håndhester, fordi jeg bruker hornet i mange situasjoner. Både som en ekstra støtte når jeg legger på press i tauet på håndhesten eller hvis noe uforutsett skulle skje og jeg må ha full kontroll på håndhesten. Det er kun når jeg har supersolide håndhester jeg vet leder svært godt opp for press så at jeg rir med engelsk sal, men da skal jeg vite at jeg ikke trenger forsterkningen av hornet på salen.
4. Jeg pleier å si til hestene jeg har med på tur at jeg er Øverstkommanderende. Punktum. Hesten jeg sitter på, uavhengig av rang ellers, er alltid Nestkommanderende. Dette er en avtale vi har, og det vet ridehesten godt. Det betyr at jeg er ganske tydelig på rammene til begge hestene. Det må jeg være, for jeg har ikke bare én personlighet å diskutere med, jeg har plutselig to! Og stort sett har de to helt forskjellige meninger om ting, som igjen noen ganger er helt forskjellig fra min mening. Uten litt klare rammer blir ting unødig styrete. Det at ridehesten min er Nestkommanderende, har også sin grunn. Jeg vil at når jeg setter meg i salen på den hesten, så skal han føle seg som en verdensmester. En som klarer alt. En som er modig og tøff og selvsikker.
Ikke alle hester er dette av natur. Men jeg vil uansett de skal føle seg sånn når jeg rir. Også fordi jeg vil ha muligheten til å ta med meg alt mulig av hester som håndhester. Fra bråkete hingster, ustabile vallaker. Merrer, unghester, de mest rangsterke bøllene på beite osv. Jeg vil at ridehesten min skal være 100% overbevist om at så lenge jeg sitter i salen, så er han trygg. Ingen hest, uansett hvor rangsterk, eller småkranglete, kan gjøre han noe. Etter meg, er det nemlig han som bestemmer.
Og dette er faktisk litt viktig. Hvis jeg har med rangsterke, eller ustabile hester som håndhester (min nåværende ridehest jeg bruker mest til håndhester er ranglav og konfliktsky av natur), så er det enormt viktig for meg at ridehesten min er trygg på at håndhesten aldri kan gjøre han noe som helst. Dette blir mitt ansvar å sørge for at aldri skjer også. Jeg blir litt som skyggen hans, og jeg tar ikke blikket vekk fra slike håndhester. Det sekundet de lurer på om de skulle sagt et par ord til min ridehest, så gir jeg kontant beskjed om at det trenger de ikke. Hvis ridehesten min føler de går litt for langt fram, eller av en annen grunn føler han må si i fra til håndhesten, så får han i flere situasjoner lov til dette. Og det skal håndhesten respektere. Dette gir ridehesten min følelsen av å bli hørt og respektert, både av meg og håndhesten. Jeg tror dette er viktig, og jeg ser hvor mye min egen ridehest har vokst på nettopp dette.
Jeg har hatt flere solide ridehester jeg har brukt til å ha med håndhester, både her i Norge, og når jeg bodde i USA. Kun én av dem var en rangsterk hest. Min erfaring er at det gjerne er litt enklere med en hest som ikke er så rangsterk, fordi da er ikke håndhestene noe usikre rundt ridehesten. Med en skikkelig bøs av en hest som ridehest, så er det mye vanskeligere å overbevise noen av de usikre håndhestene om at det er trygt å gå helt tett. Har jeg derimot en ranglav hest, kommer dette av seg selv. Men da har jeg et viktig ansvar, å påse at ridehesten min fortsatt er Nestkommanderende, uansett hva.
Jeg kunne helt klart laget en liste med tre ganger å mange forslag og tanker rundt det å ha med seg håndhest, men dette er i hvert fall noen av mine umiddelbare tanker rundt det. Selvfølgelig kan du dra avgårde med akkurat hva du vil som håndhest på ridehesten din, og stort sett vil det gå bra. Men hvis du kommer dit at du har lyst til å kunne ta med deg hva som helst som håndhest på tur, hvor som helst, og ha en trygg, solid og arbeidssom ridehest som er Nestkommanderende, eller bare vil forbedre kontrollen og opplevelsen av det hele, så håper jeg disse fire forslagene kan være litt hjelp på veien. 🙂
Kunsten å gjøre feil
I dag red jeg Shilo på kveg. Vi skilte ut en av de voksne kuene, en som er langsom og funderende i vendingene. Shilo var uredd og klar for å jobbe, men jeg som rytter gjorde flere feil. Jeg holdt hånden for høyt, jeg glemte å bruke kroppen først i vendingene og i stoppen. Og når jeg klemte med sjenklene, og det ikke skjedde så veldig mye, ga jeg henne et lite spark. Shilo ble ikke videre imponert og småhoppet irritert etter kua. Ikke Styrbjørn heller. Han synes ikke noe om det. Han mener at hestene skal respektere sjenklene og spark skal være unødvendig. Jeg er helt enig, men kroppen min gjorde noe annet. Jeg kjente jeg var litt skuffet over meg selv. En kjip følelse.
Det var ikke det at det var så store rytterfeil, men det var mange av dem samtidig. Jeg ville så mye for Shilo, at hun skulle gjøre ting bra. Men når det kommer til kvegarbeid så dukker alt, absolutt alt man bør ha på plass ridemessig, fram til overflaten. Som at hun hørte dårlig på sjenklene mine. Det var ikke hennes feil der og da, men noe jeg må få bedre på plass vekk fra kveget, i den vanlige ridningen.
Likevel får man en litt skuffet følelse inni seg når man gjør feil som rytter. Noen ganger fordi man føler man burde vite bedre, man vet jo dette. Andre ganger fordi man ikke har innsett hva man gjør feil før noen påpeker det. Det er ikke noe gøy det heller. Dårlige vaner, uvaner som vi ikke en gang vet at vi har selv, er de verste å jobbe vekk. Hvordan jobbe med å ikke lenger gjøre noe, når du ikke en gang vet at du gjør det selv?
Det er en kunst å gjøre feil på en god og lærerik måte. Med det mener jeg å takle det å gjøre feil på en god og produktiv måte. Det å erkjenne det, forstå det, akseptere det, men så klare å å gå videre. Gjøre det bedre neste gang. Lære av det. Men ikke grave seg ned i skuffelsen over seg selv og hvor håpløs man er, eller at man aldri vil få det til slik som treneren gjør det. Det å gjøre feil er en stor og naturlig del av å lære nye ting, utvikle seg videre, bli enda dyktigere. Uansett hva det gjelder.
Jeg tenker litt på hestene våre. De gjør også ofte feil i våre øyne. Noen ganger forstår de ikke hva vi ber dem om. Andre ganger tolker de ting feil, de blir forvirret, de tenker for mye selv, eller for lite. De overreagerer, eller de reagerer kanskje ikke i det hele tatt. De blir frustrerte. Irriterte. De forstår ikke. Men jeg tror de kan kjenne vår skuffelse i slike situasjoner. Selv om de kanskje ikke forstår over hva, eller hvorfor, tror jeg de plukker opp dette i oss.
Derfor tenker jeg det er viktig å ikke være for hard med hesten om den feiler. Eller seg selv, for den saks skyld. Mange hester trenger trygghet da. Kanskje de trenger å bli vist noe på en enda tydeligere, mer åpenlys måte? Kanskje det er vi, du, som må endre litt på det du gjør, for å gjøre det enklere for hesten. Mer forståelig? Enklere å gjøre riktig? Få hjelp av noen til å se det utenfra, i stedet for å gå fast i egne mønstre?
Når hesten gjør slike feil, tenker jeg vi må være litt rause, akkurat som med oss selv. Den lærer også av det å kunne gjøre feil. Vite at det er lov, og trygt. For vi må kunne tilgi. Vi må klare å se på det som en enkelthendelse. Og så må vi sette opp neste situasjon bedre, tydeligere. Ikke dvele ved feilen.
Tilgi. Lære. Gå videre.
Det samme må vi gjøre med oss selv. Vi må tilgi da også. Trekke pusten. Lære av det. Tenke at i morgen er en ny dag. En ny mulighet. Det er lov å feile. Så jobber vi med å rette dem opp, være mer bevisst egne handlinger. Lære. Utvikle oss selv og dermed hesten.
Jeg ser frem til neste økt med Shilo. Forbedre meg. Få på plass det som ikke er på plass. Gjøre det tydelig for henne hva jeg ønsker. Korrigere egne uvaner. Utvikle meg. Utvikle oss.
For det er lite som er så lærerikt som å feile. Det er så mye erfaringer i det. Vi må ikke være så redd for det, skal man utvikle seg og lære mer kan man ikke gjøre alt perfekt hele veien.
Kanskje det finnes en riktig måte å gjøre feil på? <3
Jeg har tørket støv av Instagram-kontoen min og vil fremover forsøke å legge ut glimt fra hverdagen med hestene, trening, reise, undervisning og annet stort og smått som foregår. Følg oss gjerne! 🙂
www.instagram.com/trinebohnsdalen
Da har jeg tatt turen tilbake til Quarter Hill Ranch for å jobbe videre med å utvikle hestene mine innenfor westerngrenene cutting og reined cowhorse (kveg-grener), og meg selv som rytter generelt. Jeg har jobbet for flere ulike trenere innenfor kveggrener tidligere, både i USA og Australia, men har likevel ikke lært så mye som da jeg reiste til Styrbjørn Persson og Mona Gøransson for første gang for en del år tilbake. Styrbjørn har en unik kompetanse når det gjelder å utvikle hester innenfor kveggrener, få de til å føle seg bra, selvsikre og glade i det de gjør, noe jeg synes er ganske unikt når man konkurrerer på et så høyt nivå som de har gjort i en årrekke.
Jeg er utrolig takknemlig for denne muligheten til å lære og utvikle meg videre, og gleder meg masse til tiden fremover! Det tror jeg de firbeine gjør også, Tres har ikke blitt trent mot kveggrener på en god stund, men når Styrbjørn satte seg i salen var han ivrig etter å gjøre han fornøyd. Tres liker Styrbjørn veldig godt, og for meg sier det mye. Det minner meg litt om noe Buck Brannaman en gang sa: "The horse is a great equalizer, he doesn't care how good looking you are, or how rich you are or how powerful you are - he takes you for how you make him feel."
I slutten av juli er jeg tilbake for å undervise i en ukes tid. Hvis du ønsker å få plass på denne undervisningsrunden må du gjerne ta kontakt allerede nå, så det er mulig å samkjøre undervisninger i samme områder (nøyaktige datoer kommer ila. uka) 🙂
Ønsker alle en fortsatt fin sommer!
Facebook Posts
Fire forslag for å ri trygt med håndhest
Å ri med håndhest er både praktisk, nyttig og lærerikt for deg og hesten(e). Har du to hester får du mosjonert begge samtidig, har du en ung eller usikker hest kan du gi den støtte av en rolig og mer erfaren hest, og har du utfordringer med håndtering kan du i mange situasjoner jobbe ende mer effektivt med dette fra ryggen til en god ridehest.
Selv har jeg fått mye erfaring med å ri med håndhest opp gjennom årene i alt av situasjoner og med alle typer håndhester, og jeg ser at det er stadig flere som rir på tur med en hest på tom. Mange tenker at så lenge man har en snill og grei ridehest så bør det gå greit, men der er jeg ikke helt enig. I mine øyne er det et par ting som helst bør være på plass for at det skal være både trygt og givende. Så her har jeg samlet fire forslag for å ri trygt med håndhest. Ja, jeg vet det er høye krav. Og jeg tar også med håndhester selv om ikke alt dette er på plass. Men det er uansett punkter som det kan være verdt å reflektere litt over, for å ta med håndhest på en trygg og effektiv måte.
1. Ridehesten må være ridbar. Og med ridbar mener jeg ikke hører-til-slutt-ridbar. Med ridbar så mener jeg ordentlig ridbar. Lydhør for signalene dine, for setet, sjenkler, stemme og tøyler. Den må kunne ris på bare noen av disse signalene også, og den må tolerere at du kanskje sitter med helt feil tyngdepunkt (på grunn av håndhesten) og ber den om ting, og den må klare å gjøre det du ber den om likevel. Den må også lære seg forskjell på din fokus, og kunne ignorere noen av de tingene du gjør som er rettet mot håndhesten (som for eksempel dersom du smatter på håndhesten, eller driver på håndhesten). Ridehesten må dessuten være justerbar i alt av tempo og den må kunne ris på én hånd i alle situasjoner, og tolerere å ha en annen hest tett på seg uten å gjøre noe stort nummer ut av dette.. Den må høre på deg som rytter selv om håndhesten fyrer seg opp, blir stresset eller redd. Den må stoppe raskt, gå raskt, rygge raskt, flytte seg til alle retninger, små steg, store steg. Alt mens du sitter alt annet enn perfekt og prøver å prate til to hester som gjør ulike ting samtidig. Tips: Belønn ridehesten rikelig når den er flink. Dette må du oppmuntre på alle måter du kan, for det er i uforutsette situasjoner du får igjen for jobben du legger ned i en god og lydhør ridehest.
Herregud, for noen krav, tenker du kanskje. Men ja, det er mine ridekrav til en ridehest som skal gå med ulike håndhester. Det går selvfølgelig stort sett bra å fire på noen av disse kravene - helt til du havner i situasjoner hvor du skjønner hvorfor dette er så viktig.
2. Både ridehesten og håndhesten må være godt tilvendt tau. Dette betyr at de må være komfortabel med å tråkke på tauet (særlig håndhesten), de må være komfortable med å kjenne sitt eget leietau mellom forbeina, under magen, mellom bakbeina, mens du drar i den (for ja, slike situasjoner dukker opp fra tid til annen). Og ikke minst må ridehesten være godt tilvendt det å få et tau uforberedt under halen! Hvis de ikke har erfart det før og dette skjer på håndhesttur en gang du ikke følger med, ja, så skjønner du hvorfor denne tilvenningen er viktig også… :p Med tautilvenning gjelder også det å lede opp for press i tauet, det bør håndhesten ha en grunnleggende forståelse av fra bakken. Når du sitter i salen på en ridehest og skal jobbe med en annen hest så har du mange fordeler, men du har også flere bakdeler. Det er ikke like lett å forflytte seg så raskt, eller å bruke press og f.eks. en drivende forsterker bak samtidig. Det lar seg fint gjøre, men er lettere å jobbe inn i beygnnelsen fra bakken. Generelt som håndhest skal de lære seg å lede opp raskt og mykt når de kjenner press i tauet og ikke få mulighet til å henge bak som en tung sekk poteter.
3. Håndhesten skal ikke gå rett bak ridehesten. Selvfølgelig er det unntak her, for eksempel når man rir på sti i skogen hvor de bare kan gå etter hverandre, i veikanten hvis man skal passere noe osv. Men på steder hvor det er plass til å ha to hester i bredden, så ha det, for da har du mye mer kontroll på begge hestene. Jeg har stort sett håndhesten nesten helt parallelt med ridehesten min (bare et hode bak). På denne måten ser jeg dem begge to og får med meg hva de tenker og vil kunne reagere på. For det andre så har jeg mer kontroll hvis noe skulle skje og jeg kan korte inn tauet på håndhesten raskt hvis det trengs, for det tredje har jeg flere signaler å spille på hvis feks. håndhesten stopper og ikke vil gå. Da kan jeg i denne posisjonen også drive. Hvis det er skumle situasjoner som oppstår kan jeg også, hvis det blir nødvendig, bruke ridehesten min til å fysisk stanse den andre hesten. Jeg rir alltid med westernsal når jeg har med nye håndhester, fordi jeg bruker hornet i mange situasjoner. Både som en ekstra støtte når jeg legger på press i tauet på håndhesten eller hvis noe uforutsett skulle skje og jeg må ha full kontroll på håndhesten. Det er kun når jeg har supersolide håndhester jeg vet leder svært godt opp for press så at jeg rir med engelsk sal, men da skal jeg vite at jeg ikke trenger forsterkningen av hornet på salen.
4. Jeg pleier å si til hestene jeg har med på tur at jeg er Øverstkommanderende. Punktum. Hesten jeg sitter på, uavhengig av rang ellers, er alltid Nestkommanderende. Dette er en avtale vi har, og det vet ridehesten godt. Det betyr at jeg er ganske tydelig på rammene til begge hestene. Det må jeg være, for jeg har ikke bare én personlighet å diskutere med, jeg har plutselig to! Og stort sett har de to helt forskjellige meninger om ting, som igjen noen ganger er helt forskjellig fra min mening. Uten litt klare rammer blir ting unødig styrete. Det at ridehesten min er Nestkommanderende, har også sin grunn. Jeg vil at når jeg setter meg i salen på den hesten, så skal han føle seg som en verdensmester. En som klarer alt. En som er modig og tøff og selvsikker.
Ikke alle hester er dette av natur. Men jeg vil uansett de skal føle seg sånn når jeg rir. Også fordi jeg vil ha muligheten til å ta med meg alt mulig av hester som håndhester. Fra bråkete hingster, ustabile vallaker. Merrer, unghester, de mest rangsterke bøllene på beite osv. Jeg vil at ridehesten min skal være 100% overbevist om at så lenge jeg sitter i salen, så er han trygg. Ingen hest, uansett hvor rangsterk, eller småkranglete, kan gjøre han noe. Etter meg, er det nemlig han som bestemmer.
Og dette er faktisk litt viktig. Hvis jeg har med rangsterke, eller ustabile hester som håndhester (min nåværende ridehest jeg bruker mest til håndhester er ranglav og konfliktsky av natur), så er det enormt viktig for meg at ridehesten min er trygg på at håndhesten aldri kan gjøre han noe som helst. Dette blir mitt ansvar å sørge for at aldri skjer også. Jeg blir litt som skyggen hans, og jeg tar ikke blikket vekk fra slike håndhester. Det sekundet de lurer på om de skulle sagt et par ord til min ridehest, så gir jeg kontant beskjed om at det trenger de ikke. Hvis ridehesten min føler de går litt for langt fram, eller av en annen grunn føler han må si i fra til håndhesten, så får han i flere situasjoner lov til dette. Og det skal håndhesten respektere. Dette gir ridehesten min følelsen av å bli hørt og respektert, både av meg og håndhesten. Jeg tror dette er viktig, og jeg ser hvor mye min egen ridehest har vokst på nettopp dette.
Jeg har hatt flere solide ridehester jeg har brukt til å ha med håndhester, både her i Norge, og når jeg bodde i USA. Kun én av dem var en rangsterk hest. Min erfaring er at det gjerne er litt enklere med en hest som ikke er så rangsterk, fordi da er ikke håndhestene noe usikre rundt ridehesten. Med en skikkelig bøs av en hest som ridehest, så er det mye vanskeligere å overbevise noen av de usikre håndhestene om at det er trygt å gå helt tett. Har jeg derimot en ranglav hest, kommer dette av seg selv. Men da har jeg et viktig ansvar, å påse at ridehesten min fortsatt er Nestkommanderende, uansett hva.
Jeg kunne helt klart laget en liste med tre ganger å mange forslag og tanker rundt det å ha med seg håndhest, men dette er i hvert fall noen av mine umiddelbare tanker rundt det. Selvfølgelig kan du dra avgårde med akkurat hva du vil som håndhest på ridehesten din, og stort sett vil det gå bra. Men hvis du kommer dit at du har lyst til å kunne ta med deg hva som helst som håndhest på tur, hvor som helst, og ha en trygg, solid og arbeidssom ridehest som er Nestkommanderende, eller bare vil forbedre kontrollen og opplevelsen av det hele, så håper jeg disse fire forslagene kan være litt hjelp på veien. 🙂
Kunsten å gjøre feil
I dag red jeg Shilo på kveg. Vi skilte ut en av de voksne kuene, en som er langsom og funderende i vendingene. Shilo var uredd og klar for å jobbe, men jeg som rytter gjorde flere feil. Jeg holdt hånden for høyt, jeg glemte å bruke kroppen først i vendingene og i stoppen. Og når jeg klemte med sjenklene, og det ikke skjedde så veldig mye, ga jeg henne et lite spark. Shilo ble ikke videre imponert og småhoppet irritert etter kua. Ikke Styrbjørn heller. Han synes ikke noe om det. Han mener at hestene skal respektere sjenklene og spark skal være unødvendig. Jeg er helt enig, men kroppen min gjorde noe annet. Jeg kjente jeg var litt skuffet over meg selv. En kjip følelse.
Det var ikke det at det var så store rytterfeil, men det var mange av dem samtidig. Jeg ville så mye for Shilo, at hun skulle gjøre ting bra. Men når det kommer til kvegarbeid så dukker alt, absolutt alt man bør ha på plass ridemessig, fram til overflaten. Som at hun hørte dårlig på sjenklene mine. Det var ikke hennes feil der og da, men noe jeg må få bedre på plass vekk fra kveget, i den vanlige ridningen.
Likevel får man en litt skuffet følelse inni seg når man gjør feil som rytter. Noen ganger fordi man føler man burde vite bedre, man vet jo dette. Andre ganger fordi man ikke har innsett hva man gjør feil før noen påpeker det. Det er ikke noe gøy det heller. Dårlige vaner, uvaner som vi ikke en gang vet at vi har selv, er de verste å jobbe vekk. Hvordan jobbe med å ikke lenger gjøre noe, når du ikke en gang vet at du gjør det selv?
Det er en kunst å gjøre feil på en god og lærerik måte. Med det mener jeg å takle det å gjøre feil på en god og produktiv måte. Det å erkjenne det, forstå det, akseptere det, men så klare å å gå videre. Gjøre det bedre neste gang. Lære av det. Men ikke grave seg ned i skuffelsen over seg selv og hvor håpløs man er, eller at man aldri vil få det til slik som treneren gjør det. Det å gjøre feil er en stor og naturlig del av å lære nye ting, utvikle seg videre, bli enda dyktigere. Uansett hva det gjelder.
Jeg tenker litt på hestene våre. De gjør også ofte feil i våre øyne. Noen ganger forstår de ikke hva vi ber dem om. Andre ganger tolker de ting feil, de blir forvirret, de tenker for mye selv, eller for lite. De overreagerer, eller de reagerer kanskje ikke i det hele tatt. De blir frustrerte. Irriterte. De forstår ikke. Men jeg tror de kan kjenne vår skuffelse i slike situasjoner. Selv om de kanskje ikke forstår over hva, eller hvorfor, tror jeg de plukker opp dette i oss.
Derfor tenker jeg det er viktig å ikke være for hard med hesten om den feiler. Eller seg selv, for den saks skyld. Mange hester trenger trygghet da. Kanskje de trenger å bli vist noe på en enda tydeligere, mer åpenlys måte? Kanskje det er vi, du, som må endre litt på det du gjør, for å gjøre det enklere for hesten. Mer forståelig? Enklere å gjøre riktig? Få hjelp av noen til å se det utenfra, i stedet for å gå fast i egne mønstre?
Når hesten gjør slike feil, tenker jeg vi må være litt rause, akkurat som med oss selv. Den lærer også av det å kunne gjøre feil. Vite at det er lov, og trygt. For vi må kunne tilgi. Vi må klare å se på det som en enkelthendelse. Og så må vi sette opp neste situasjon bedre, tydeligere. Ikke dvele ved feilen.
Tilgi. Lære. Gå videre.
Det samme må vi gjøre med oss selv. Vi må tilgi da også. Trekke pusten. Lære av det. Tenke at i morgen er en ny dag. En ny mulighet. Det er lov å feile. Så jobber vi med å rette dem opp, være mer bevisst egne handlinger. Lære. Utvikle oss selv og dermed hesten.
Jeg ser frem til neste økt med Shilo. Forbedre meg. Få på plass det som ikke er på plass. Gjøre det tydelig for henne hva jeg ønsker. Korrigere egne uvaner. Utvikle meg. Utvikle oss.
For det er lite som er så lærerikt som å feile. Det er så mye erfaringer i det. Vi må ikke være så redd for det, skal man utvikle seg og lære mer kan man ikke gjøre alt perfekt hele veien.
Kanskje det finnes en riktig måte å gjøre feil på? <3
Jeg har tørket støv av Instagram-kontoen min og vil fremover forsøke å legge ut glimt fra hverdagen med hestene, trening, reise, undervisning og annet stort og smått som foregår. Følg oss gjerne! 🙂
www.instagram.com/trinebohnsdalen
Da har jeg tatt turen tilbake til Quarter Hill Ranch for å jobbe videre med å utvikle hestene mine innenfor westerngrenene cutting og reined cowhorse (kveg-grener), og meg selv som rytter generelt. Jeg har jobbet for flere ulike trenere innenfor kveggrener tidligere, både i USA og Australia, men har likevel ikke lært så mye som da jeg reiste til Styrbjørn Persson og Mona Gøransson for første gang for en del år tilbake. Styrbjørn har en unik kompetanse når det gjelder å utvikle hester innenfor kveggrener, få de til å føle seg bra, selvsikre og glade i det de gjør, noe jeg synes er ganske unikt når man konkurrerer på et så høyt nivå som de har gjort i en årrekke.
Jeg er utrolig takknemlig for denne muligheten til å lære og utvikle meg videre, og gleder meg masse til tiden fremover! Det tror jeg de firbeine gjør også, Tres har ikke blitt trent mot kveggrener på en god stund, men når Styrbjørn satte seg i salen var han ivrig etter å gjøre han fornøyd. Tres liker Styrbjørn veldig godt, og for meg sier det mye. Det minner meg litt om noe Buck Brannaman en gang sa: "The horse is a great equalizer, he doesn't care how good looking you are, or how rich you are or how powerful you are - he takes you for how you make him feel."
I slutten av juli er jeg tilbake for å undervise i en ukes tid. Hvis du ønsker å få plass på denne undervisningsrunden må du gjerne ta kontakt allerede nå, så det er mulig å samkjøre undervisninger i samme områder (nøyaktige datoer kommer ila. uka) 🙂
Ønsker alle en fortsatt fin sommer!
Fotografering
Trenger du fotograf til et privat eller kommersielt oppdrag? Ta gjerne kontakt.
Fotografering
Trenger du fotograf til et privat eller kommersielt oppdrag? Ta gjerne kontakt.
Utleie av hestehenger
Med frontutlaster
Ifor Williams HB511 2018 modell leies ut for kortere eller lengre perioder fra Nittedal like nord for Oslo. Frontutlaster, hengerkamera, ligger stødig og godt på veien. En henger de fleste hester trives svært godt på!
Utleie av hestehenger
Med frontutlaster
Ifor Williams HB511 2018 modell leies ut for kortere eller lengre perioder fra Nittedal like nord for Oslo. Frontutlaster, hengerkamera, ligger stødig og godt på veien. En henger de fleste hester trives svært godt på!
Allsidig Horsemanship
God, anvendelig, forståelig, enkel og morsom horsemanship. Forståelse for hesten. Hvilke instinker og naturlig atferd er det egentlig vi har med å gjøre?
Western bruksridning & kvegarbeid
Ridbare, lydhører, anvendelige hester som kan settes til jobber også utenfor ridebanen. Lyst til å lære mer om kvegarbeid?
Ranch Trail & miljøtrening
Alle hester har godt av miljøtrening. I tillegg bedrer det samspillet mellom deg og hesten på mange plan at det nesten er for godt til å være sant.
Unghest & innlæring
Å utvikle en unghest mot livet som en trygg ridehest krever forståtelse. tålmodighet og tid. Men det er også en fantastisk spennende og morsom reise.
På jakt etter materiale for markedsføring?
Foto. Tekstarbeid. Netttsideutvikling.
Jeg jobber frilans med en rekke prosjekter innen tekstarbeid, fotografering og formidling, både redaksjonelle og kommersielle oppdrag.
På jakt etter materiale for markedsføring?
Foto. Tekstarbeid. Netttsideutvikling.
Jeg jobber frilans med en rekke prosjekter innen tekstarbeid, fotografering og formidling, både redaksjonelle og kommersielle oppdrag.
“Mitt mål er å gjøre det så enkelt som mulig
for hesten å forstå hva det er vi ønsker av den.
Det krever tilpasning.
Av meg, ikke hesten.”
– Trine
“Mitt mål er å gjøre det så enkelt som mulig
for hesten å forstå hva det er vi ønsker av den.
Det krever tilpasning.
Av meg, ikke hesten.”
– Trine
Spørsmål om undervisning eller andre prosjekter? Ta gjerne kontakt!
